5
jan
2010
Året som plutselig var forbi..
Januar
Det var nylig blitt slutt med min kjæreste/samboer gjennom to år. Julen ble mer eller mindre avlyst, livet dreide seg kun om den nye jobben på ZARA og kollegaene derfra.. Flybiletter og ferieplaner gikk rett vest, og jeg fikk to dager hjemme hos familien.. Heldigvis har jeg verdens beste venninne, Kjersti, som kom på overraskelses-nyttårsbesøk til meg.. Vi lagde noe som skulle forestille kalkun!;)
Ja, jeg gikk selvfølgelig sånn hele nyttårsaften..
Zara-søtiser..:)
Februar
Lange dager på barneavdelingen på ZARA. Kjærlighetssorg for andre gang, denne gangen selvforskyldt. Følelsesmessig kaos. Verdens beste kompis og jeg dro til Østersund på impuls.. Sov i bilen, tok morgenstellet i en svømmehall og spiste frokost i bilen.. Fantastisk!:) Herlige venner fikk dagene til å gå, og tanker til å forsvinne.. Jeg har igrunn aldri likt februar..
Mars
“Blir du med ut i kveld..?!” - var frasen du hørte oftest fra meg. Jeg festet - festet mer - festet altfor mye. Ble kjent med ekstremt mange..ehm..spesielle mennesker,og rundtlurt av en 17åring.. Begynte å utvikle abstinenser etter alkohol, og innså at det var i overkant drøyt! Trappet i stedet opp treningen noe enormt, og trente helst både før og etter jobb.. Skjer med å finne en mellomting!?
April
Mitt største forbilde - mamma - fylte 50 år. Jeg dro hjem og arrangerte overraskelsesbursdag med masse familie og venner, allerede før frokosttid..
Den årlige ex-russefesten gikk av stabelen, jeg ble ubrukelig sjarmerende og bøttefull - og lurte en fyr til å følge meg hjem, for så å forlate han på taxiholdeplassen 20meter fra leiligheten min.. Priceless!
Verdens søteste morgentrøtte mamma:)
Gi meg russetida om igjen, please..!?
Mai
En av årets beste måneder. Hjertevondt og likegyldighet ble endelig erstattet med sommerfugler i magen og smil om munnen. Tiltross for smålig krampeaktig overdreven trening de to foregående månedene, var det en positiv side ved det hele - kroppen og formen var i sitt ess!
Startet måneden med å reise til Kjersti i Stockholm, for å sjekke opp Dalahester og andre..vesener.. ;) Ellers inneholdt måneden en ukes virkelig velfortjent ferie til families hus i Spania, og feiring av nasjonaldagen i strålende sol og med min aller beste kompis:)
Juni
Sommeren kom til Trondheim, og hver fridag ble tilbrakt i parker eller på Munkholmen sammen med gode venner, eller med god musikk. Det gode humøret og sommerfuglene i magen fortsatte. Ble spurt om jeg ville delta i St. Olavsloppet sammen med Team Elixia, noe jeg selvfølgelig sa ja til..! Begynte å løpe mye, da jeg plutselig innså at det ikke holdt at jeg kunne løpe langt, men at jeg også måtte løpe fort..!
Siste fest sammen med ZARA-jentene..:)
Sommer på Munkholmen..
Juli
Sluttet på ZARA i midten av juli, og unnet meg ferie resten av sommeren.. Løp St.Olavsloppet før jeg dro sørover, og endte opp halveis i koma… no kidding! Poenget med å endre rute rett før start da!?
Dro til “vårt sted” sammen med Audun, Østersund, og nøt en deilig sommerdag langs vannet, og med ekstreme mengder harryhandling selvfølgelig..Slottsfjell Festivalen fant sted, og jeg storkoste meg med gode venner, herlig vær, bra musikk og god drikke.. Fikk besøk av min fantastiske venn og (svært personlige!?) trener Mathis, og vi koste oss med tidenes is i Kragerø, bading og selvfølgelig trening..!;)
Avsluttet måneden med å feire 22 års dagen min i Oslo, sammen med min bestevenninne (helt fra vi var tre, og jeg trodde hun var gutt.. ellers hadde jeg virkelig aldri tatt kontakt!;P).. Ikke fullt så fint vær, men for en tur!:)
August
Avsluttet sommerferien på Østlandet med gode venner på Eriks hytte i Kragerø. Tiltross for ekstreme mengder olje i vannet (les: Full City), og ganske kjedelig vær.. Ble det en veldig koselig tur, og en perfekt avslutning på en perfekt sommerferie..!
Startet for andre gang på NTNU Dragvoll - tiltross for at jeg 1år tidligere hadde lovt meg selv at jeg aldri skulle begynne der igjen..;) Denne gangen med mål om å bli Human Resource Manager. Ny skolestart - ny jobb (begynte å jobbe i Peak Performance..Lovin’ it!) - ny fadderuke.. Sov i gjennomsnitt tre timer per natt for å rekke å være på skolen, jobb og feste. Forferdelig gøy, og enda mer slitsomt.
Bestemte meg for å satse fullt og holdent på trening, og ikke drikke på ubestemt tid. Drakk alkohol for siste gang rundt 14. august, og har enda ikke rørt det.. Jeg vet ikke om jeg er stolt, eller bare syk i hodet?;)
September
Dro igjen til familiens hus i Spania, denne gangen ble jeg igjen noen dager alene. Herlig med en pustepause etter en hektisk oppstart, og mye surr i fagplaner..
Da jeg kom tilbake bestemte jeg meg, etter mange og gode samtaler med Mathis for å endre treningsfokuset mitt - og kanskje også klare å redde forbrenningen min (forferdelig lav etter flere år med et laaavt energinntak). Satt meg som mål å klare dette innen jul. Gikk fra å trene rundt 10t kondisjon og 1t styrke i uka, til å trene styrke rundt 8-10t og kondisjon kun 2-3. Trodde jeg kom til å ese ut - fikk raskt kjemperesultater…!
Fant meg et forbilde i vakre og særdeles selvdisiplinerte Kristine Weber. Dro på Nordic Championship i bodyfitness sammen med Mathis, noe som skulle åpne en helt annen verden for meg..!
Oktober
Fokuset fortsatte.. og progresjonen var enorm.. Ble kontaktet av VG helt ut av det blå, i anledning deltakelse i en stor kommende kampanje for trening og kosthold.. Hva er oddsen!? Jeg grep sjansen - og storkoser meg med tanken på alt som skal skje fremover!
November
Svineinfluensa for andre gang.. Ja, SERIØST! Legen lo da jeg oppsøkte henne, og var i full entusiasme.. “Ikke bare er du en av Norges første som fikk svineinfluensa, men så får du i tilegg den muterte varianten!” Ja, kjempemorsomt..really..ehm.. Rakk vel forresten aldri nevne her på bloggen at hun tilslutt fant ut i høst, etter mye sykdom i fjor vinter og våres (+ utallige legebesøk), at jeg hadde hatt kyssesyken i over et halvt år..uten å vite om det.. Hah.. Og jeg som spurte om å bli testet for det gang på gang, men neida.. Vi konkluderte begge med at jeg hadde enormt flaks, ettersom mitt aktvitietsnivå tilsier at milten min burde ha eksplodert.. Kom heller ut av det med forhøyede leververdier…Hell i uhell! Oh yes..
November avsluttet med hjernerystelse.. noe som førte til at eksamensperioden ble preget av vesentlig mer søvn, og mindre hukommelse enn jeg hadde håpet på..
MEN..jeg velger å oppsummere måneden som positiv tross alt, for i slutten av måneden.. startet det plutselig å dukke opp post-it lapper og origamifigurer almost out of the blue..;)
Desember
Eksamenslesing til det fulle og håpløse.. Tilbrakte mesteparten av tiden på biblioteket sammen med min beste Audun, som ga meg klistremerkekalender for hver dag jeg hadde vært flink til å lese.. Skal ikke mer til for å motivere småbarna!;) Fullførte eksamnene, tiltross for hjernerystelsen og derav vesentlig mindre lesetid (fikk egentlig tillatelse til å droppe alle..men det ville betydd syv eksamener neste semester.. SYV!!)..
Avsluttet måneden med å dra hjem til familien, treffe hjärtat Kjersti igjen, feire nyttår på luksushytte sammen med familie og herlige mennesker.. og ha den mest herlige og fantastiske juleferien noensinne.. Jeg gleder meg virkelig til dette nye året, som allerede har kommet..! Og siden når kom man ikke langt med en positiv innstilling!?
14
jun
2009
Ja, til strawberry-daiquiri -vors oftere!
I går ble en kjempesuksess!
Riktignok ble gjestelisten jeg i utgangspunktet hadde sett for meg, byttet ut med hovedsakelig fremmede mennesker.. Men jøss! Kan det gjøre noe? Hyggelige var de..! Etterlatt seg fantastisk mye god uåpnet drikke i kjøleskapet mitt har de også..! Ja, til flere ukjente mennesker på vors - som jeg slipper å ha dårlig samvittighet over å ta restene til..! Lurer forresten på om jeg kan ha fått en ny ryggsekk på kjøpet.. og ikke minst en 1,5 liter med champagne..! Skumpa-fest, anyone?
- Mine nydelige kollegaer Emma og Iren dukket opp, og det samme gjorde naboen, Anne Berit.. <3
- Eirik og jeg lekte “strike-a-pose” i evigheter.. Eirik er forresten singel, selvom det ikke ser sånn ut!;) “Knakande flott kar!”
- Emma og jeg måtte selvfølgelig ha kokosboller på Seven Eleven, i størrelse XXXXL..! ”Vi måste jo ha kokosbullar, dom är jo typ enorma och jätte billiga!”
Jaja.. ingen tvil om hvem som var linselus i går i det minste..
Forresten..om noen kan fortelle meg hva jeg har gjort, siden jeg for andre gang på rad blir guidet inn bakdøren på Club Gossip, med beskjed om:
“Hei du! Du skal jo ikke stå i kø, du hører jo til Rosenborg-gutta sitt bord” ..
Så hadde jeg blitt veldig takknemlig. Jeg begynner nemlig å bli litt nysgjerrig på om dette er noe jeg har klart å få til - på et stadie jeg har glemt;) Og jeg tror det hadde sett mer troverdig ut ovenfor vaktene dersom jeg ikke så dødsforvirra ut hver gang..
13
jun
2009
Nå er det nok - en meddelelse til alle dere som har mistet troen på meg..
Hvorfor skal vi alle være flokksauer..?
Hvorfor må absolutt alle følge den samme malen..?
Dette er spørsmål jeg stilte meg selv da jeg la meg i natt.. Hadde nok en gang sittet for lenge oppe ved msn, i stedet for å legge meg, og kom i prat med en gammel barndomsvenninne. I utgangspunktet kjempekoselig, siden vi typ aldri prates lenger..Allikevel utviklet det seg til å bli alt annet enn koselig - i alle fall for min del.. Derfor bestemte jeg meg for å ta et oppgjør, nå en gang for alle. For jeg vet at flere deler mange av de samme tankene om meg, som henne..
For nå er jeg lei. Nå gidder jeg simpelthen ikke lenger å finne meg i det lenger.
Jeg ser ærlig talt ikke poenget med å gå lydløst rundt i gangene.
For nei - jeg er faktsk ikke dårligere enn dere andre!
Helt fra barnskolealder har jeg vært et “skolelys”, en “sekserelev..” eller “teachers pet” om du vil.. Jeg var jenta guttene kun latet som de var interessert i, for at jeg skulle gi dem alle svarene på prøvene eller gjøre leksene for dem.. Dette vedvarte i all hovedsak ut ungdomskolen. Jeg var blant topp 5-elevene med høyest karaktersnitt det året jeg sluttet på ungdomskolen. Og jeg sjokkerte både lærere og medelever, da jeg plutselig brøt alle “forventninger” og sa at jeg kom til å begynne på medier og kommunikasjon.. At jeg ikke skulle ta almennfag med “spesialkompetanse” kom som et sjokk på de fleste. I stedet gjorde jeg ting på min måte.. noe jeg skulle fortsette med fra det tidspunktet.
Videregående cruiset jeg meg relativt greit gjennom. Den pliktoppfyllende lille jenta som elsket å gjøre lærerne fornøyde, var fortsatt godt tilstede i kroppen. Jeg var jenta lærerne innrømte at de satte høyere krav til enn flere av de andre elevene - fordi de forventet at jeg kunne bedre.. Jeg var hun ble fortalt nærmest daglig, at meg kom det til å bli noe stort ut av.. Jeg kom til å nå langt.
Nå virker det som mange av dere har begynt å miste troen.
Og for å være helt ærlig - er det litt vanskelig å holde motet oppe selv, når dere skal være så negative..
I likhet med valg av studieretning på vgs, fortsatte jeg å fange måpende ansikter rundt meg i det jeg avslørte at jeg hadde tenkt å gjøre det alle ambisiøse lærere frykter mest - et friår. Imens mesteparten av vennekretsen min ble spredd for alle vinder - ble jeg igjen i en nærmest dø by, og bestemte meg for å studere spansk på deltid, mens jeg jobbet. Unnskyld å si det til alle dere skuffede, men jeg angrer ikke et sekund…
Høsten 2007 flyttet jeg til Trondheim, hvor jeg i et forrykende tempo ble samboer med min nåværende ekskjæreste, samtidig som jeg startet introduksjonsåret i psykologi, med friskt mot. Var det noen som skulle klare å komme inn på profesjon - så var det meg! Men det var på universitetet jeg først møtte veggen.. Det holder ikke og ha vært en sekserelev, og forvente at du fortsatt vil klare å holde øverste siktet. Alle de andre rundt deg er nemlig også sekserelever, og konkurransen er beinhard. Nærmere sagt var vi 678 elever, om 24 plasser på profesjonsstudiet..
Jeg kom ikke inn.
Fordi psykologi fortsatt er et stort interessefelt for meg, tenkte jeg raskt at jeg ville fortsette å holde gnisten for dette oppe. Yrket “spesialpedagog” ble derfor tatt i betraktning. For å bli det kunne jeg enten ta en bachelor i pedagogikk, et praktiskpedagogisk år, for deretter å ta toårig master i spesialpedagogikk.. Altså seks år. Eller jeg kunne ta førskolelærerutdannelse og avslutte med en toårig bachelor. Fem år. Valget var enkelt. Jeg ville “leke meg gjennom fem år”.
Etter 1,5 måned sluttet jeg. Jeg trodde aldri jeg kom til å finne på å si det; men etter et år hvor jeg leste 9 timer hver dag (true story) - savnet jeg teori!
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fått høre at “du skulle aldri ha begynt der”, “det var jo aldri noe for deg”, “jeg visste jo at det ikke kom til å passe deg” - i ettertid. Det sa ingen til meg før jeg begynte. Hvorfor ikke? Hvis dere var så sikre, hvorfor ga dere meg ikke et dunk i ryggen før? Og kan dere ikke i det minste gjøre det denne gangen? For sannheten er at jeg er redd for å velge en utdannelse til høsten, fordi jeg nok en gang er redd for å få en “Hva varr’e jeg sa!?” i fleisen..
Men en ting til - personlig er jeg glad jeg begynte i fjor. Jeg angrer ikke.
Etter jeg bestemte meg for å avbryte førskolelærerutdannelsen, begynte jeg umiddelbart å søke jobber. Seks uker senere hadde jeg eget kontor på Solsiden - to uker etter det hadde jeg ytterligere en ny jobb..
Nå er det juni. Samordnas søkefrist har gått ut. Og jeg har søkt 12 ulike alternativer.
Daglig får jeg spørsmål om hva som kommer til å skje til høsten, hva jeg vil, hvor jeg skal, hva jeg føler er riktig..
Jeg vet jeg stikker noen av dere i hjertet nå.
Men når jeg svarer dere “Jeg vet ikke”, og deretter smiler. Så mener jeg det.
Jeg vet ikke. Jeg aner virkelig ikke. Og jeg smiler - fordi nei, det bekymrer meg ikke så veldig.. Jeg er nemlig snart den eneste i verden, som fortsatt er skråsikker på at jeg vil komme langt. Uansett om jeg velger feil, både en eller fire ganger til!
Så derfor..
Til alle dere gamle barndomsvenninner, som har funnet deres vei her i livet..
Unnskyld at jeg har falt ut av klubben deres. Unnskyld at jeg ikke er bra nok.Unnskyld at jeg ikke er ferdig utdannet i år - som mange av dere..Unnskyld at det ble slutt mellom meg og eksen - og jeg ikke har bestemt meg for hvem jeg skal gifte meg med, som mange av dere..Unnskyld at jeg ikke er gravid - og heller ikke har store planer om å bli det i nærmeste fremtid, som mange av dere..Unnskyld at jeg ikke en gang har den miiiinste lille drøm om hus eller stasjonsvogn, på mange, forhåpentligvis laaaange gode år..
Samtidig. Gratulerer til dere alle.
Jeg ser at dere er glade. At dere har valgt riktig, for deres del. Og det unner jeg dere - enormt! Ingenting er bedre enn det..! :)
Men når skal dere egentlig la meg få lov til å leve mitt liv? Når skal jeg få støtte for mine valg, fremfor sure kommentarer som; “Når skal du få ræva i gir?” eller “Nå er det vel på tide du kommer i gang?!“. Forsøk å se livet fra litt flere perspektiv folkens - for det er ikke kun én riktig vei å gå..
Jeg er snart 22 sommere gammel…
Og hadde jeg fått sjansen til å se fremtiden min inn i en spåkones glasskule - ville jeg sagt nei, punktum. Jeg har hele livet foran meg.
Jeg har virkelig ikke hastverk. Jeg vil bare at dere skal la meg få lov - og aller viktigst, respektere.. at jeg faktisk ønsker å gå rundt fumlende og nysgjerrig, med tusen tanker og visjoner i hodet, så lenge jeg vil..
Så bare la meg få sitte her i min egen tankeboble..
For ja..
Jeg kommer en vei jeg også.
Jeg kommer til å klare meg.
Og vil jeg nå langt - vel, da gjør jeg det..!
10
jun
2009
Få meg tilbake - NÅ!!
Denne uken ferierer flere av vennene mine på en egen liten øy utenfor Kragerø. Og tiltross for at de ikke har været heeelt på sin side foreløpig, kan jeg ikke annet å si enn at jeg er møkkamisunnelig..! Jeg vil også tilbake!
Men noen må jo passe på at mannfolka i Barteby får seg bukser også.. Et bukseløst Trondheim kunne jo tross alt blitt katastrofalt..!
Legger ved noen bilder fra Kragerø-turen i fjor. Fantastiske dager, som uten tvil ble et av fjorårets absolutte høydepunkt!:)
2
jun
2009
Det gjelder å tenke gult..
I dag er en ganske trist dag.
Ute pøsregner det, og jeg er deppa over at en av mine aller beste venninner, Katrine, forsvinner til Australia i over tre måneder. Og ja, jeg vet jeg ser henne igjen og alt det der.. Men det er vel mer det faktum at det minner meg om min egen håpløshet. Katrine fortsetter studiene i Australia, de fleste vennene mine har eksamensfester disse dagene, noen er tilogmed ferdig med utdannelsen sin denne våren.. Og hvor befinner jeg meg? Jo, på stedet hvil..! Jeg vet jo ikke en gang hva jeg vil.. Av og til føles det som hele verden kjører sitt eget løp, og jeg har falt av det toget for lengst..
Heldigvis lærte jeg et lite tips for å få opp humøret, mens jeg var i Spania, av kanskje den aller klokeste mannen jeg kjenner. Min “onkel” Jan. Det handler om å kunne hente “tilbake” minner når man f.eks er trist..! Så når du opplever noe som gjør deg glad, eller gir deg en ekstremt bra følelse, så gjelder det å “fange” følelsen du får. Du skal kjenne på den, og deretter skal du gi den navn, farge eller nummer. På den måten kan du lettere finne tilbake til den gode følelsen, når du er nedfor..Personlig tenker jeg på gult for harde livet i dag.. Da er det nemlig helt umulig å ikke smile!:)
Overfalt av verdens søteste Katrine på x-russefest i april..! Følelsen har fått fargen turkis, og får meg til å le!
17
mai
2009
17.mai i bilder
Med små forventninger - kan resultatet bli magisk! Og det ble det også..! Jeg har hatt tidenes 17.mai, med masse is, temperatur oppimot 25 grader, stekende sol, middag med venner..and the list just keeps going..! Nå er jeg supersliten, men mest i kjeven - har smilt i absolutt hele dag!
Posering på Gamle Bybroen - en 17.mai tradisjon for ca halve byen kunne det virke som.. Så da tok jeg del av den!
Trondheim Mustasjforening - Ækte mennj har hår på brøste, hår på tyggen, og ivhertfaill hår på leppa!" Jeg er dypt fascinert..!
Det må da være latterlig slitsomt/varmt å gå i svømmeføtter i nærmere to timer!?
Solsiden var overhodet ikke feil i dag..! Det perfekte lunsjsted!
Audun og jeg - kommer garantert i neste års bunadsbok! Freshe;)
Avsluttet sånn passe utslitt ved en brygge på Bakklandet..
16
mai
2009
En litt i overkant søt fredagskveld..
Det bør sies at jeg føler flere gjør en iherdig innsats på “how-to-get-linnis-fat” etter gruppen “Vi som vil feite opp Linn Susann før sommer’n” dukket opp på facebook.. I dag hadde det for første gang i historien blitt kjøpt inn både saft, kakao, sjokade og nugatti på jobben.. og ikke minst stod det fremme hele 8 skåler godteri på personalbordet.. WONDER WHY!? ;P
Forøvrig funnet ut at “flykræsj” er synonymt med iseksplosjon for folk som ikke kommer fra Østlandet..! (takk og lov for at vi ikke skulle spise makrell i tomat med smeltet sjokolade - noe jeg fryktet et øyeblikk..) For ja, jeg velger å kalle det eksplosjon…! Vi snakker vaniljeis, med et utvalg av tilbehør: som peanøtter, rosiner, smeltet melkesjokolade, smash, nonstop, Ferrero Rocher osv.. Jeg er KVALM, ekstremt kvalm.. men veldig glad!
Den nye, og svært mye søtere varianten av østlandsk "flykræsj"
Søteste Ellinor - som nekter for at hun er søt
Smiti - har godteforbud, men får spise is.. og godteriet er jo en del av isen? Eller?
12
mai
2009
Det er stygt å mobbe..
En kompis av meg ringte nettopp:
- Hei
“hahahahahahaha..ehh..HAHAHAHA!”
- Hva ler du av!?
“Du er tydeligvis ikke frisk enda! Jeg trodde først jeg hadde ringt feil til en gammel mann!”
Og jeg som trodde sånn hes forkjølastemme var litt småsexy..!
11
mai
2009
En reddende engel!
Audun ringte nettopp på døren, for å si god bedring..
Og gjett hva han hadde med seg!?
Åh…! Jeg er lykkelig! Syk, men akk så lykkelig!
Ingen tvil - jeg har verdens aller beste kompis! <3