2
jun
2009
Det gjelder å tenke gult..
I dag er en ganske trist dag.
Ute pøsregner det, og jeg er deppa over at en av mine aller beste venninner, Katrine, forsvinner til Australia i over tre måneder. Og ja, jeg vet jeg ser henne igjen og alt det der.. Men det er vel mer det faktum at det minner meg om min egen håpløshet. Katrine fortsetter studiene i Australia, de fleste vennene mine har eksamensfester disse dagene, noen er tilogmed ferdig med utdannelsen sin denne våren.. Og hvor befinner jeg meg? Jo, på stedet hvil..! Jeg vet jo ikke en gang hva jeg vil.. Av og til føles det som hele verden kjører sitt eget løp, og jeg har falt av det toget for lengst..
Heldigvis lærte jeg et lite tips for å få opp humøret, mens jeg var i Spania, av kanskje den aller klokeste mannen jeg kjenner. Min “onkel” Jan. Det handler om å kunne hente “tilbake” minner når man f.eks er trist..! Så når du opplever noe som gjør deg glad, eller gir deg en ekstremt bra følelse, så gjelder det å “fange” følelsen du får. Du skal kjenne på den, og deretter skal du gi den navn, farge eller nummer. På den måten kan du lettere finne tilbake til den gode følelsen, når du er nedfor..Personlig tenker jeg på gult for harde livet i dag.. Da er det nemlig helt umulig å ikke smile!:)
Overfalt av verdens søteste Katrine på x-russefest i april..! Følelsen har fått fargen turkis, og får meg til å le!
1
jun
2009
Handelshøyskolen BI ønsker deg velkommen..
Jeg har panikk..
Nettopp gått igjennom bunken av brev som har samlet seg opp mens jeg har vært i Spania, og midt blant alle arkene lå konvolutten med kontrakten fra BI.. Det mest logiske er kanskje at jeg skulle vært lykkelig og fornøyd nå? Jeg har tross alt blitt tilbudt plass, til tross for at BI har rekordhøyt søkertall, og har måttet innføre poenggrenser for å få innpass. Men nei..
For de av dere som har fulgt bloggen min siden start, har dere kanskje lagt merke til at jeg skriver særdeles lite om mine fremtidsplaner. Men dere har forstått at jeg er ubesluttsom. Slå sammen disse to punktene, og du har forklaringen på mitt lille panikkanfall..!
For jeg har ikke bare søkt BI for kommende høst…
Jeg har søkt 11 andre ulike studier også..
Naivt nok har jeg tenkt at jeg skal utsette beslutningen over hva jeg ønsker å studere, frem til samordna opptak sin ompriorteringsfrist går ut den 1.juli. Det jeg riktignok ikke hadde gitt så mye ettertanke, er at de private skolene som BI og Atlantis Mediniske Høgskole (hvor jeg har kommet inn på ernæringsfysiologi..) selvfølgelig vil ha en kontrakt med min aksept av studieplass eller ikke - før de offentlige skolene! Gah..
Så hva gjør jeg? Jo, jeg utsetter - igjen..
Nettopp skrevet under på kontrakten til BI, som forplikter meg til å betale et lite forskudd på semesteravgiften. Riktignok kan jeg kansellere denne kontrakten frem til august, men pengene får jeg ikke tilbake.. Kanskje det er nettopp noe sånt som må til for at jeg skal klare å bestemme meg..? Jeg er tross alt kjent for å være pinlig gjerrig av og til..! Også ganske håpløs da - selvfølgelig..
Prioritert rekkefølge...my ass!
15
mai
2009
Linnis brings yellow to the table..!
Som dere har skjønt er jeg ubesluttsom - veldig ubesluttsom. Men jeg har for lengst kommet opp med noen “regler” til meg selv, for å gjøre ting litt lettere de gangene det ikke passer seg å vimse.. Som nå. Jeg har nettopp kommet inn døren til venninnen min, Smiti, hvor jeg ble bedt på “flykræsj-kveld” uten ytterligere info.. (Jeg må innrømme at jeg er skeptisk - selv forbinder jeg nemlig flykræsj med makrell i tomat..)
Vel uansett. Fikk beskjed om å ta med meg noe godt. Problemet er at jeg synes alt er godt.. Så derfor dette tipset til alle ubeslutsomme sjeler: Får du ikke bestemt deg; så gå for én farge!!! Ergo gult godis i kveld!
Tviler riktignok på at melkesjokolade går overrens med makrell i tomat :S
15
mai
2009
Fra Afrika til Mexico!
Etter hardcore rumpe-shaking og en herlig dusj, er det overhodet ikke feil med middag! Etter sikkert 40 minutters ubsluttsom virring på Ultra fikk jeg tilslutt tatt et valg..Jeg angret riktignok veldig i det jeg kom hjem, ettersom jeg er redd jeg kan ha utviklet allergi mot bønner etter jeg en stund gikk på karboblokkere (består jo av Phaselous vulgaris, som er bønnekstrakt..) og ble syk av dette etter en periode.. Da er jeg i såfall dømt til snart å få gjennomgå..! Men vi får satse på det beste - det var tross alt dette jeg hadde lyst på - tilslutt!;)
Jeg vet at flere av dere sikkert tenker at, “det er da meg helt likegyldig hva hun spiser til middag..!”
Og det er fullt forstålig..! Men så har det seg sånn jeg allerede har fått flere tilbakemeldinger på at jeg gjerne må fortsette å komme med forslag til gode og sunne middagsretter, til en billig penge..!:) I studentlivet blir det fort mye av det samme..
Så dette er dagens:
1/2 glass Uncle Ben’s Chilli con Carne (9,-)
1dl ris (ca 2,-)
1/3 pakke karbonadedeig (13,-)
Salat etter eget ønske (ca 10,-)
Sum: 34,-
4
mai
2009
Bakis og ubesluttsom..forferdelig..
Om det er mulig å ha teflon i hjernen, var i går dagen. Seigt, rett og slett..
To slitne sjeler..
For de av dere som kjenner meg vet dere at jeg er særdeles ubesluttsom. Jeg kan gå på butikken i timesvis, og kikke gjennom absolutt alt - jeg ikke skal ha.. før jeg kommer til kassa, og snur, fordi jeg vil ha noe annet.. Står jeg mellom to klesplagg, kjøper jeg begge.. eller ingen. Er jeg bedt flere steder en kveld - kan jeg finne på å være hjemme, fordi jeg ikke klarer å bestemme meg, og fordi da skuffer jeg alle like mye - men aller mest meg selv.. Jeg er HÅPLØS! Når du legger til det faktum at det er dagen derpå.. Det finnes ikke ord. Jeg blir grusom..! Og nå tror jeg Kjersti begynner å bli litt lei..
På turen innom H&M, stod jeg med en masse fine korallfargede asscesioarer foran kassen, frem til jeg legger dem fra meg.. - Jeg skal snart til Spania, der har de masse sånt.. Kjersti reagerer på dette tidspunktet ikke spesielt på min avgjørelse. Videre går turen nedover Stureplan, hvor diskusjonen går i hvorvidt jeg skal kjøpe sorte chinoes, eller ikke.. (bør nevnes at vi allerede har diskutert dette minst fire ganger de to siste dagene).. Så vi går til butikken hvor de finnes. På utsiden tar jeg nok en gang en; Nei, vet du.. Slike an jeg helt sikkert finne i Spania.. På dette tidspunktet smiler bare Kjersti litt smålig oppgitt til meg. Hun er tross alt bestevenninnen min. Men nevner allikevel at, “Kanskje det er på tide vi finner litt mat…” (jeg blir veldig slitsom uten mat;P)
Vi bestemmer oss for å “fike” på Koffi på Stureplan, og vandrer i full fart nedover. Vi er sultne nå. Plassert innenfor døra kikker jeg på menyen, og utbryter et ubevisst sukk. Kjersti gir meg et stygt blikk; “Hva er det nå!?”
- De har ikke det samme her som Koffi ved t-centralen.. Jeg vil ha hälsotallrik…
Min solidariske bestiss kremter litt, men vi drar videre, Strandbryggan nederst ved Östermalm er neste destinasjon. De sies å ha ekstremt bra mat, på en liten brygge i solen.. Fordi vi er slitne, bestemmer vi oss for å vente på bussen for å komme hit. Men på dette tidspunkt har “gretne men gjerrige Linnis” -slått inn.. - Her var det da innmari dyrt?! Vi kikker på hverandre. På dette tidspunktet tror jeg ingen av oss vet om vi skal le eller grine.. Vi velger ingen av delene. Vi velger en litt pinlig stillhet! Før vi vandrer i marsj-fart opp til Café Foam - hvor vi allerede vet at maten er bra.. Her parkerer vi noen timer, til humøret letter litt.
Vitaminvann fra Well's.. Jeg valgte typen som skulle skjerpe meg.. hjalp det!?
"Mumsig" Cæsar sallad!
Den trofaste gulrotkaka, en "Kjersti og Linnis-tradisjon"
En skulle vel tro at litt Focus, salat og kake var det som skulle til for å gjøre meg hakket mer besluttsom..? Vel, det trodde jeg og. Så etter en stund sier jeg til Kjersti; “Nå er jeg klar til å dra.. la oss dra hjem!”
Jeg rekker knapt å reise meg fra stolen, før jeg hører en velkjent stemme komme inn døra - BLONDINBELLA - igjen! Jeg blir nok en gang lamslått, og bestemmer meg brått for at jeg ikke skal gjøre et stort nummer ut av dette - som sist. Tvert i mot skal jeg bare sitte på café og være ass-cool. Vi er bare “tilfeldigvis på samme sted, og hun er så ubetydelig at jeg kjenner henne i hvertfall ikke igjen..” Så da blir vi sittende igjen en stund til. Jeg sitter og drømmer meg bort i Isabella og hennes bestevenninne Marias bakhode. Kjersti har på dette tidspunktet funnet et blad…
Snikfoto av Maria og Isabella.. Jeg er grusom!
Tilslutt tar jeg vettet til meg, og vi går. Helt til Ica. Jeg har fått for meg at jeg skal handle. Men etter og ha fyllt opp en halv handlekurv, bestemmer jeg meg for at jeg heller skal handle i Hammarby Sjöstad.. Kjersti sier ingenting. Vi går.
Siste stopp på byturen er godteributikken Caramella, som bytter ut smågodtet flere ganger om dagen, så det hele tiden skal være ferskt. Det er her Kjersti får nok. For etter jeg har fyllt opp en pose, og deretter sier - Nei, forresten.. jeg vil heller ha Candy King.. Utbryter Kjersti: “NÅ drar vi hjem! Du tar kortet mitt - og går på butikken - ALENE!”
Så da gjorde jeg det.. Tipper jeg var der i minst en time..