Fest med en eks
Glemte forresten helt å fortelle om tirsdagens feiring av Sankthansaften.
Jeg har i flere dager forsøkt å finne ut om trøndere har noen tradisjoner på denne dagen. Hjemme er jeg vant med å samle venner og/eller familie, og se på et av byens mange bål. Men her, i Norges tredje største by? Nei. Ingen bål. Ikke ett! Og det eneste fornuftige svaret jeg fikk fra en trønder var; “St.hans!? Hah.. nei, vi feira no ikk’ det næi! Det ræina hele tia her sjø!”
Forsåvidt sant. Det var ikke et solglimt i hele går og det var kun østlendinger som ville være med på moroa. Men det ødela ikke stemningen. Tiltross for at jeg var på fest med en eks;)
Ok, det skrev jeg mest fordi det rimte.. Men eksen min var der han altså, true story! Heldigvis er han fantastisk!

- Jeg ble forøvrig like tåkete på bildene som jeg følte meg i hodet! Fascinerende!
Materalistisk opphengt? JEG!?
Nei, det vet jeg ikke nooooe om..!
Endelig hjemme etter morgenøkten på Elixia, skulle jeg pakke ut av treningsbagen, og fant til min store fortvilelse det aller mest dyrebareste jeg eier; min Rado Sintra Jubilé klokke - i en liten dam av vann (fuck flasker som lekker.).. Og viserne var stoppet! Da stoppet igrunn hjertet mitt også…
Minuttene fra jeg oppdaget dette, til jeg stod fortvilt med verdens største “puppy-face” hos urmakeren har jeg tydeligvis fortrengt, for de husker jeg ikke..
“Vææær så snill, si at det bare er batteriet som har stoppet..?”
- Njaa, det sjer no ille ut som at det e verre enn berre det sjø…Det e no inni den herre klokka!
Deretter henviste den negative damen meg videre til den eneste forhandleren av Rado i byen, men dit rakk jeg selvfølgelig ikke før jobb.. Så til alle som har vært innom meg i dag, og som jeg har behandlet dårlig. Beklager. Det er materalismen som har har gått til hodet mitt. Det eneste som har stått i hodet mitt i dag har vært min altfor fine klokke, og hvor utrooolig teit jeg er som hadde den med i treningsbagen i utgangspunktet..
Heldigvis fikk alt en happy ending..! En litt komisk en riktignok. Løpte rett fra jobben til denne Rado-mannen.
- Ro’ræ ne.. Det e no berre baTTeriet (trøndere trykker så villt på t’en!) som har stoppa sjø! Ei så fin klokke er no sjølsagt vanntett! Sje her, så go’ som gull!
Så TAKK til urmakeren for å ha redda - sannsynligvis hele uka mi..
Unnskyld til alle jeg har virket sur til i dag..
Og unnskyld meg for - “Æ ittj skjønn at ei så fin klokke e vanntett!”
Æ skjønn itj’ greia med de plastdingsan!
Utdrag fra en diskusjon jeg presterte å havne ufrivillig oppi, i det jeg entrer lageret for å finne en t-skjorte på jobb i dag:
Kollega 1: Åh, creme bruleen der nere, rein orgasme!
Jeg (som bare hører halve setningen, før jeg fyker videre) :
“Hæ!? Fikk du orgasme nå?!”
Kollega 1:- Nææi, e kjem no itj så lett da sjø!
To minutter senere passerer jeg jentene igjen, men har falt ut av sammenhengen..
Kollega 1: Æ skjønn no virkeli’itj greia med de forbanna plastdingsan! Det har itj no for sæ!
Kollega 2: “Haha, samme si æ…Men, det er no fleir som har mang!
Kollega 1:“Det skjønn ittj’æ!”
Jeg: Øøhm..hva prater dere egentlig om!?
Kollega 1 og 2 i samstemt kor: - DILDOA!
Jeg har to ting å si:
1. Jenter - spesielt de som virkelig ser uskyldige og snille ut, er de du skal passe deg mest for - det er de som har de sykeste historiene. Allikevel slutter jeg naivt nok,aldri å bli sjokkert…
2. Trøndersk og prat om dildoer, virkelig ikke sexy..! Beklager, men jeg hører ekko av “DILDO’AAAA” i hodet enda..! Ca like ekkelt trykk på det ordet som det “hæsli’e” ordet “SNAVEL!”
Grusomt..!