21
jun
2009
Legen og jeg har konkludert med én ting – vi er begge like forvirra..!
Ellers er konklusjonene skuffende få..
For nå tror jeg begge begynner å bli nokså fortvila, og smålig redde..
For hva er det egentlig som feiler meg..?
Før var jeg så godt som aldri syk, kanskje en gang hvert tredje år. Det siste halve året derimot, har immunforsvaret mitt tydeligvis kollapset helt uten grunn. Jeg spiser sunt - til tider urovekkende sunt. Jeg trener i gjennomsnitt 12 timer i uka. Alt ligger til rette for at jeg skal være i storform. Allikevel har jeg vært syk, nærmest konstant, med bare ukers mellomrom.. Gjerne i form av influensa-lignende-tilstander..
Denne gangen er det derimot annerledes.
Jeg har våknet opp gjennomsvett fire dager på rad, og slike hetetokter fortsetter i bølgedaler gjennom hele dagen. Ironisk nok har jeg en skremmende lav kroppstemperatur, på nærmere 35 grader.. Finnes ikke logisk . Så fort jeg anstrenger meg fysisk eller psykisk, blir jeg svimmel og veldig kvalm. Hodet verker fra tinningene ut mot pannen.Veldig slapp. Huden er sår – det føles som jeg har sklidd naken ned et sandfjell. Og i magen er det akkurat som jeg har fire «kanaler» fylt med betennelsesverk, som strekker seg inn mot navlen. Helt sprø følelse.
Men det sprøeste av alt – er at det går i bølger – i et øyeblikk kan jeg være i toppform, i det neste er jeg helt apatisk..
Siden jeg til morgen i dag var i sjeldent god form, valgte jeg å dra på jobb. Tiltross for at jeg i går kveld var i elendig forfatning. Der rakk jeg å være i eksakt to timer, før absolutt alt ble svart rundt meg…
Så i dag har jeg tilbrakt 3 timer hos legevakta – hvor faktisk kun én av dem var i kø..
Jeg har tatt fem ulike blodprøver, to ulike spyttprøver og tre febermålinger (siden legen ikke trodde det han så, og ba en annen lege utføre testen..). Resultatet?
Negativt utfall på alle testene. Forsåvidt positivt. Men, null svar klokere. Nada. Niks.
Så nå er jeg sykemeldt – igjen..
Skal til omfattende testing til en tredje lege på mandag.. Håper det kan gi noen svar..
Man blir nemlig ikke spesielt høy i hatten når det siste legen sier før du går er; «Du.. Jeg synes ikke vi skal spekulere så mye rundt dette, før vi har noe konkret på papir… Så tar vi det derfra..»
Jeg har aldri følt meg mer ensom og liten i Trondheim…
18
jun
2009
Jeg har herved flyttet inn i dusjen..
Våknet halv fire i natt. Febervar, gjennomvåt av svette og med den verste hodepinen noensinne.. Så etter en tur i dusjen, og med ibux og vann innabords gikk jeg tilbake i sengen, i håp om å sove det av meg. Klokka seks var jeg oppe igjen. Ny runde i dusjen. Overhodet ikke bedre.
Sånn har jeg holdt på i hele dag. Men i kveld har det snudd. Jeg er ikke lenger varm – men iskald, og ligger innpakket i både skjerf og dyner. Dusjen er min eneste venn.. men snart er jeg vel garantert tom for varmtvann..
Det er vel bare å trekke konklusjonen..
Jeg er syk – igjen…
Du hadde håpet å se meg dusje nå? ;) Gris!
12
mai
2009
Det er en viss sannsynlighet..
Mamma ringer stadig og er redd for at jeg får i meg for lite væske, vitaminer osv..
(Forøvrig setter jeg stor pris på det.. Tusen takk for det mamma… men som du ser er jeg bunkra opp!)
Personlig er jeg redd jeg bare får litt for lite kjærlighet…!
For det har jeg hørt man kan bli fryktelig fryktelig syk av..
12
mai
2009
Det er stygt å mobbe..
En kompis av meg ringte nettopp:
- Hei
«hahahahahahaha..ehh..HAHAHAHA!»
- Hva ler du av!?
«Du er tydeligvis ikke frisk enda! Jeg trodde først jeg hadde ringt feil til en gammel mann!»
Og jeg som trodde sånn hes forkjølastemme var litt småsexy..!
12
mai
2009
Besøksforbud og panteran
Neste gang det ringer noen på døren, kommer jeg til å late som jeg er både døv og blind..!
Det var et tiltak uten like å komme seg opp av dyna og frem til døra da det ringte på i stad.. og gjett hvem som stod der!?
JO, «jeg-vil-ha-panten-din!»-gutten fra forrige uke..! Denne gangen sa jeg nei og lukket igjen døren, før han rakk å si noe som helst..
Jeg er dømt til å bli en suuuur gammel dame i fremtiden, jeg er jo allerede godt på vei..!
Angående pant, ble jeg forresten ranet her om dagen..
Hele sameiet jeg bor i blir malet om dagen, og det er derfor fullt av utenlandske menn i hvite støvdresser og heisekraner utenfor vinduet mitt til alle døgnets tider.. Og ikke nok med at de presterer å knuse blomsterpotta mi – og legge skylden på meg (som om jeg klatrer opp etter veggene og river ned potter som henger høyere enn meg selv).. Men nei, de har faktisk brukt denne gule heisekranen sin til å ta seg inn på min veranda – OG STJÅLET PANTEN MIN!
Jeg er sjokkert!
Fra nå av ønsker jeg meg en heisekran - så blir det hevn!
11
mai
2009
En reddende engel!
Audun ringte nettopp på døren, for å si god bedring..
Og gjett hva han hadde med seg!?
Åh…! Jeg er lykkelig! Syk, men akk så lykkelig!
Ingen tvil – jeg har verdens aller beste kompis! <3