Jeg har vunnet medalje!

Og best av alt…
DEN ER IKKE AV SJOKOLADE EN GANG!;D

St. Olavsloppet gikk kanskje ikke heeeelt som forventet.. Noen idioter hadde nemlig bestemt seg for at det var best å legge om etapperuten min sånn i siste liten, så jeg hadde faktisk aldri løpt det strekket før… Og da ble det brått litt vanskeligere å vite hvor hardt jeg kunne presse meg også, og hvor jeg kunne gi bånn gass..

Derfor ga jeg alt. Hele tiden.
Og det ble kanskje i overkant mye av det gode, spesielt et strekk, hvor en syltynn fyrstikk av en mann lå og peste meg i nakken, og jeg tenkte “Ok, hvis jeg ikke dør nå.. da er jeg faen meg udødelig!“… Men jeg kom i mål! Og lå i klassisk maraton-stil i koma en stund på plenen etterpå…

Men den rette motivasjonen kommer man nemlig alltid i mål;)

Konsentrert!? Nei, bare sliiiten..

Og konklusjonen… Jeg er udødelig, og ikke minst lykkelig!