Pannkaksbrunch och bus i Parken
Vi kom ganske sent ut av døra i dag. Av den enkle grunn at jeg våknet ca like full som da jeg la meg. Det vil si, jeg våknet av at Kjersti stod opp i et enormt tempo i halv ti tiden, mens hun sa noe som “Det lukter chips og oppvask overalt!”.. (HÆ!?! Lukter du sånt i søvne!?) Deretter stormet hun ut på badet, og begynte på oppvasken som om det skulle arrangeres maraton i nettopp dette.. Jeg på min side forsøkte lenge å bli å gjemme meg under dyna, og håpe på at Kjersti glemte at hun hadde besøk.. men så stakk det i samvittigheten min, så grådig også. Så litt etter, stod jeg full..og tørket opp.. ! Deretter parkerte jeg i sofaen. Der rakk jeg å sitte å drømme meg bort i bloggverdenen en stund, og le høyt over meg selv og tankene mine..før min andre halvdel utbryter “Nå synes jeg du skal ta deg en dusj!”
Liker å bli sjefet litt over. Da blir ting liksom gjort.

Ren og fresh, etter oppfordring om dusj. Youghurt har jeg også fått med meg!
Siden jeg har fått for meg at jeg burde vært en del av Stureplan (helt sikker på at alle Stureplanere’ mener det motsatte), tok vi turen til et sted jeg hadde hørt rykter om hadde den beste pannekakebrunchen på jorda. Café Foam i Karlavegen. Og jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne, eller hvordan jeg skal beskrive det.. annet enn… ja.. Nei, jeg vet faktisk ikke. Ubeskrivelig. Jeg tror vi heller kan si det sånn; det er ingen bilder av meg.. Jeg var for opptatt med å nyte!



Vi avsluttet ettermiddagen med å være kjempespreke og sporty og leke i parken. Eller nei, det er jug. Vi avsluttet på Ben & Jerry’s. Igjen!

Over og ut!Super-Linnis
Blondinbella og Downs-Linnis
Startet fredag med en tur til Djurgärden, og store ambisjoner om å dra på Gröna Lund. Jeg brukte hele veien til å psyke meg selv opp, og forsøke å psyke Kjersti ned, ved å prate om hvor ekstremt tøff jeg er, og at jeg nærmest kunne deltatt i VM i berg-og-dalbaner. Jeg er aldri stor i kjeften.
På Gröna Lund har de tro på kølappsystem. Det har ikke Kjersti og jeg. Vår lapp sa 457, da vi kom stod telleren på 238. Teit. Så vi bestemte oss for å ta trikken inn til Stureplan, for å “fike” på et av byens fresheste steder.. Café Fresco i Greve Turegatan. Ettersom jeg tør innrømme at jeg er fast leser av Blondinbella og har sett ca tohundre bilder av henne og vennene på Fresco, burde jeg kanskje ikke ha reagert i nærmest ekstase da jeg fikk øye på henne heller. Men det gjorde jeg!
På en særdeles usjarmerende måte, bryter jeg ut i ren fjortiss-faktor “BLOOONDINBELLA! Får jeg ta et bilde med deg!?” Oh lord. Jeg skammer meg. Isabella kikket relativt rart bort på meg; “Ehm..vad sa du?!”.. og jeg halter meg frem på min vesentlig mer sjarmerende svensk “Får jag ta en kort på dig!? Med mig”.. haha..

Strike-a-pose-Bella og Downs-Linnis
Siden min entusiasme ganske raskt gikk over i rødme og flauhet, bestemte vi oss for å ikke spise på Fresco allikevel..

Min underbare bästa kompis

Hällsotallrik på Café Koffi. Vad gott! Det er forresten ikke bilringer - men genser