16
mai
2009
Bakis uten alkohol..
Jeg begynner å lure på om jeg faktisk aldri er fyllesyk..
For i dag våknet jeg opp, med eksakt de samme symptomene som jeg pleier å gjøre etter en svært fuktig kveld på byen. Jeg er kvalm, har vondt i magen, vondt i hodet, slapp, trøtt og generellt sliten.. Forskjellen? Jeg drakk ikke i går!
Riktignok satt jeg oppe til langt på natt med jentene mine, og “trøkte trynet fullt av snavel” (grusomt trøndersk utrykk!!!) Og i dag har kroppen min bestemt seg for poke meg hardt i armen, og virkelig trakkasere meg for hvor slem jeg har vært mot den..!
Derfor slår det meg, kanskje jeg faktisk aldri er fyllesyk.. men at det er alt sukkeret og våkenheten ut i de sene timene som gjør det..!
Dagens filosofiske tanke, “foråsiræsånn!”
Ellers kan jeg melde om ekstremt fint vær i Trøndelag i dag.. Solen skinner, og gradestokken nærmer seg allerede 16 grader.. Det er ikke pent vær, det er strand-vær! Ettersom de fleste trøndere etter min oppfatning finner frem speedoen og legger seg på hageflekken sin allerede rundt 8graders terskelen, kan jeg bare si en ting, jeg vedder på at de har vært ute siden sola stod opp!
Jeg skal forøvrig ikke på stranda i dag.. For jeg skal på jobb. The joy of spending sunny days in a cellar..!
Hørtes nesten ut som rene Fritzel-handlingen, vel så ille er det ikke.. Men jeg er mektig glad det har meldt varme og sol i morgen også. Ingenting er jo bedre enn å tilbringe 17.mai i 25grader, sol og en bunad av 5kg ull! Æ glær me!;)
10
mai
2009
Trodde jeg var bakis…
Men den gang ei.. Klokka er snart 20.00, og jeg blir bare dårligere og dårligere..
Hører nada på høyre øre, bittelitt på venstre, hodet dunker, svetten renner, halsen er helt tett og jeg vedder på at jeg snart har snørr opp til hårfestet bak huden - det føles i allefall sånn…. Æsj…
Har ligget på sofaen siden jeg våknet.. og ser ikke ut som jeg skal gå noen andre steder heller.. Har et langsiktig mål om å ta nok tak i meg til å hente dyna og en kald, våt klut..også skal jeg orke å skru på tv’en - er tross alt Jakten på kjærligheten..
“Gi meeej en gåård - så skaa jeii viise dæ kjærleeik ææh!”"
- jeg skal bare klare å puste først..
4
mai
2009
Bakis og ubesluttsom..forferdelig..
Om det er mulig å ha teflon i hjernen, var i går dagen. Seigt, rett og slett..
To slitne sjeler..
For de av dere som kjenner meg vet dere at jeg er særdeles ubesluttsom. Jeg kan gå på butikken i timesvis, og kikke gjennom absolutt alt - jeg ikke skal ha.. før jeg kommer til kassa, og snur, fordi jeg vil ha noe annet.. Står jeg mellom to klesplagg, kjøper jeg begge.. eller ingen. Er jeg bedt flere steder en kveld - kan jeg finne på å være hjemme, fordi jeg ikke klarer å bestemme meg, og fordi da skuffer jeg alle like mye - men aller mest meg selv.. Jeg er HÅPLØS! Når du legger til det faktum at det er dagen derpå.. Det finnes ikke ord. Jeg blir grusom..! Og nå tror jeg Kjersti begynner å bli litt lei..
På turen innom H&M, stod jeg med en masse fine korallfargede asscesioarer foran kassen, frem til jeg legger dem fra meg.. - Jeg skal snart til Spania, der har de masse sånt.. Kjersti reagerer på dette tidspunktet ikke spesielt på min avgjørelse. Videre går turen nedover Stureplan, hvor diskusjonen går i hvorvidt jeg skal kjøpe sorte chinoes, eller ikke.. (bør nevnes at vi allerede har diskutert dette minst fire ganger de to siste dagene).. Så vi går til butikken hvor de finnes. På utsiden tar jeg nok en gang en; Nei, vet du.. Slike an jeg helt sikkert finne i Spania.. På dette tidspunktet smiler bare Kjersti litt smålig oppgitt til meg. Hun er tross alt bestevenninnen min. Men nevner allikevel at, “Kanskje det er på tide vi finner litt mat…” (jeg blir veldig slitsom uten mat;P)
Vi bestemmer oss for å “fike” på Koffi på Stureplan, og vandrer i full fart nedover. Vi er sultne nå. Plassert innenfor døra kikker jeg på menyen, og utbryter et ubevisst sukk. Kjersti gir meg et stygt blikk; “Hva er det nå!?”
- De har ikke det samme her som Koffi ved t-centralen.. Jeg vil ha hälsotallrik…
Min solidariske bestiss kremter litt, men vi drar videre, Strandbryggan nederst ved Östermalm er neste destinasjon. De sies å ha ekstremt bra mat, på en liten brygge i solen.. Fordi vi er slitne, bestemmer vi oss for å vente på bussen for å komme hit. Men på dette tidspunkt har “gretne men gjerrige Linnis” -slått inn.. - Her var det da innmari dyrt?! Vi kikker på hverandre. På dette tidspunktet tror jeg ingen av oss vet om vi skal le eller grine.. Vi velger ingen av delene. Vi velger en litt pinlig stillhet! Før vi vandrer i marsj-fart opp til Café Foam - hvor vi allerede vet at maten er bra.. Her parkerer vi noen timer, til humøret letter litt.
Vitaminvann fra Well's.. Jeg valgte typen som skulle skjerpe meg.. hjalp det!?
"Mumsig" Cæsar sallad!
Den trofaste gulrotkaka, en "Kjersti og Linnis-tradisjon"
En skulle vel tro at litt Focus, salat og kake var det som skulle til for å gjøre meg hakket mer besluttsom..? Vel, det trodde jeg og. Så etter en stund sier jeg til Kjersti; “Nå er jeg klar til å dra.. la oss dra hjem!”
Jeg rekker knapt å reise meg fra stolen, før jeg hører en velkjent stemme komme inn døra - BLONDINBELLA - igjen! Jeg blir nok en gang lamslått, og bestemmer meg brått for at jeg ikke skal gjøre et stort nummer ut av dette - som sist. Tvert i mot skal jeg bare sitte på café og være ass-cool. Vi er bare “tilfeldigvis på samme sted, og hun er så ubetydelig at jeg kjenner henne i hvertfall ikke igjen..” Så da blir vi sittende igjen en stund til. Jeg sitter og drømmer meg bort i Isabella og hennes bestevenninne Marias bakhode. Kjersti har på dette tidspunktet funnet et blad…
Snikfoto av Maria og Isabella.. Jeg er grusom!
Tilslutt tar jeg vettet til meg, og vi går. Helt til Ica. Jeg har fått for meg at jeg skal handle. Men etter og ha fyllt opp en halv handlekurv, bestemmer jeg meg for at jeg heller skal handle i Hammarby Sjöstad.. Kjersti sier ingenting. Vi går.
Siste stopp på byturen er godteributikken Caramella, som bytter ut smågodtet flere ganger om dagen, så det hele tiden skal være ferskt. Det er her Kjersti får nok. For etter jeg har fyllt opp en pose, og deretter sier - Nei, forresten.. jeg vil heller ha Candy King.. Utbryter Kjersti: “NÅ drar vi hjem! Du tar kortet mitt - og går på butikken - ALENE!”
Så da gjorde jeg det.. Tipper jeg var der i minst en time..