Du vet du har vært for mye på Elixia når..

..de personlige trenerne lokker med “premier” dersom du tar resitusjonsdager

..folk som jobber der hilser på deg, med “Åh, du er hun nye personlige treneren?”

..du prater med de ansatte som de var dine beste venner

..du drømmer om å begynne å jobbe der, bokstavelig talt..

..du gleder deg i tre uker til Elixias årlige sommerfest, og er nesten den eneste som skifter fra treningstights til kjole..

..du sitter på ansattbordet under festen, og tenker ikke over det..

..du blir sur, sliten, grinete og lite omgjengelig dersom du ikke får vært innom senteret

..du finner på absolutt alle unnskyldninger, for å rekke innom trening

DER HAR DU MEG!

I et nøtteskall… Og ja. Du kan gjerne si det er unormalt. Det er helt greit. Men jeg er såpass sær, at jeg merker jeg synes de som ikke har det på samme måte er relativt “utafor..” Nettopp kommet hjem fra 70minutter sommerxycling  ute på verandaen, i 29 grader, stekende sol og lett bris.. helt herlig! Etter timen ble det grilling for alle senterets ansatte og medlemmer.. Jeg har storkost meg, rett og slett! Og var selvfølgelig den første som dukket opp, og siste som gikk..!