Trondheim i slow-motion..!

Jeg er nok en litt dårlig gjestehaver… Har nemlig en litt lei tendens til å sovne når jeg ser film (til min eks-kjærestes og venninners ekstremt store frukstrasjon). Og i kveld klarte jeg det – igjen. Hadde nettopp overtalt en heller sliten bestemor og mamma til å skulle se film – Den fabelaktige Amelie fra Montmartre.. De var litt skeptiske siden de var slitne etter en lang dag. Men jeg stilte opp svært overbevisende – det var tross alt en enormt bra film og jeg slettes ikke var trøtt..! Men hvem er det som sovner!?

Jaja, på en måte er det kanskje ikke så veldig rart..! Når man bedriver baking til langt på natt, og traver rundt i byen i nærmere åtte timer etter bare fire timers søvn, er kanskje ikke annet å forvente.. I dag har jeg nemlig vært turist i min egen by. I alle fall føles det sånn… Jeg har vist frem og fortalt pliktoppfyllende om både NTNU, Nidarosdomen, Solsiden, Gamle Bybro, Bakklandet og andre større og mindre severdigheter..

Ikke minst har jeg sett byen fra et helt nytt perspektiv – slow motion – bestemoren min er skal sies veldig søt og innmari sprek til å fylle 75 år senere denne uken, men direkte fort unna, det går det vel kanskje ikke bestandig..! At jeg i tilegg har en mor som lider av «jeg-stopper-for-alt-som-fascinerer-meg-enten-det-er-noen-som-har-mistet-noe-på-bakken-som-kan-være-en-skatt-eller-det-var-en-innmari-fin-katt-bak-det-hushjørnet-tror-jeg»- syndromet, gjør ikke at ting går raskere unna. Jeg har konsentrert meg hardt, om å gå rolig i hele dag. Samtidig ser jeg sannsynligheten for at vi ikke deler  samme syn på optimalt by-vandre-tempo.. og at jeg selv går altfor fort. Noe av det absolutt verste jeg vet er nemlig uten tvil lørdager i byen. Jeg har aldri fattet fenomenet «å-gå-frivillig-i-kø«..!

Men alt i alt – en innmari koselig dag!

Bestemor og jeg tar en typisk "turistpose" på Bakklandet