Archive for mai, 2009
You are currently browsing the Linnis.no blog archives for mai, 2009.
You are currently browsing the Linnis.no blog archives for mai, 2009.
Utdrag fra en diskusjon jeg presterte å havne ufrivillig oppi, i det jeg entrer lageret for å finne en t-skjorte på jobb i dag:
Kollega 1: Åh, creme bruleen der nere, rein orgasme!
Jeg (som bare hører halve setningen, før jeg fyker videre) :
«Hæ!? Fikk du orgasme nå?!»
Kollega 1:- Nææi, e kjem no itj så lett da sjø!
To minutter senere passerer jeg jentene igjen, men har falt ut av sammenhengen..
Kollega 1: Æ skjønn no virkeli’itj greia med de forbanna plastdingsan! Det har itj no for sæ!
Kollega 2: «Haha, samme si æ…Men, det er no fleir som har mang!
Kollega 1:«Det skjønn ittj’æ!»
Jeg: Øøhm..hva prater dere egentlig om!?
Kollega 1 og 2 i samstemt kor: – DILDOA!
Jeg har to ting å si:
1. Jenter – spesielt de som virkelig ser uskyldige og snille ut, er de du skal passe deg mest for – det er de som har de sykeste historiene. Allikevel slutter jeg naivt nok,aldri å bli sjokkert…
2. Trøndersk og prat om dildoer, virkelig ikke sexy..! Beklager, men jeg hører ekko av «DILDO’AAAA» i hodet enda..! Ca like ekkelt trykk på det ordet som det «hæsli’e» ordet «SNAVEL!»
Grusomt..!
- Quote; en «Madde» jeg traff på byen…
Jeg har flere ganger fått høre at jeg er lik Gro Hammerseng, selv om jeg personlig ikke helt ser den store likheten.. Personlig synes jeg Maria Bodøgaard (fra The Voice) er vesentlig likere meg, eller at jeg er lik henne..ehm.. Uansett, til poenget.. I dag forstod jeg endelig hva det er Gro og jeg har til felles..! Det er dragningen av lesber..!
Det er nemlig mer enn en gang jeg har kommet hjem fra byen, med en statistikk på vesentlig flere sjekkekommentarer fra jenter enn fra gutter.. Da det en periode viste seg å kun være jenter som var interessert i meg på byen, forsøkte jeg å spørre noen av disse lesbiske jentene, hva det er ved meg, som tydeligvis sender en form for signal? Jeg har aldri fått noe mer konkret svar enn at, «du har bare en sånn glød over deg..!»
Personlig trodde jeg det var mest gravide damer som hadde «glød»….
… Shit…Nå skremte jeg igrunn meg selv!

Usikker på hva jeg finner mest avtennende - men jeg holder en knapp på mensentrusene!
Som liten var jeg innmari sjalu på alle de andre barna på lekeplassen som hadde pollenallergi. Jeg ville også gråte, uten egentlig å gråte..! Jeg ville også falle ned av trærne, kun fordi jeg ikke så en meter foran meg..! Men fikk jeg allergi kanskje? Neppe..! Men i dag har det tydeligvis vært møte blant alle universets karmaguder, time-to-strike-back-at-Linnis! VIRKELIG!
Jeg ante ikke at det gikk an å utvikle spontan-allergi, men jeg er det levende beviset! Hvis ikke har jeg bare fått et svært forstyrrende element opp i nesa, og jeg ser at den sannsynligheten er ganske liten…Det renner og renner.. Jeg nyser, nyser..nyser igjen..og enda en gang…Forsøker jeg å holde nysen inne, kommer det ut en annen vei; mellom øynene; og jeg begynner å grine..!
Dette har ført til en jobbdag fra helvete…!
Det første som møtte meg da jeg kom inn, var en av jobbjentene som utbryter med stor sympati; «Neeimen, stakkars..er du syk du da!?» For å «støtte opp om meg» litt, kaster kollega nr 2 ved hennes side seg på en «Nei, har du ikke bare latt være å sminke deg søta?»..Jezez… Jeg hadde sminke på - før jeg forlot leiligheten og gikk ut blant trær, grass, blomster og helvete – i det minste.. Ikke følte jeg meg spesielt syk heller..!
Men du skjønner jo at du ikke akkurat ser «fresh» ut når den neste kommentaren som møter deg er fra jobbens eneste gutt, som bryter ut i latter og gliser «Jeg har sett deg mer attraktiv, for å si det sånn!» Og det topper seg igrunn når alle kundene konsekvent velger å oppsøke de andre ansatte om hjelp, fremfor meg.. i frykt for dø av sykdom eller snørreksplosjon!
Oh lord…
Én ting har jeg lært i dag…
ALDRI misunn allergi..! Vær fornøyd med de skavankene du evnt. måtte være så «heldig» å allerede få sympati for..

Noen tips ? Anyone? Jeg vurderer snart å stappe en tampong opp i nesa liksom…!
SJOKK!
Jeg slo faktisk av tv’en bare et kvarter ut i Top Model, og bestemte meg for å være flink i stedet..!
Kan tro det finnes litt selvdisiplin innerst inne i denne kroppen allikevel..!
Dessuten slo det meg at «Ikke’fææn» (eller, ikke-gooode-maja ,som vi sier fra nå av) - om jeg skal sitte inne de neste mandagene fremover å se på amerikanske glansbilder..! Jeg skal jo ut å grille, løpe, kaste frisbee, bade – og ikke minst, om en uké er jeg jo faktisk i Spania!
ESPERO!!! Debe ser hermoso..! (på tide å finne frem spanskglosene..jeg har jo faktisk studert spansk et helt år på høgskolen.. hadde jeg bare husket noe av det!)

Neste uke blir det Linnis-live-fra-poolkanten "foråsiræsånn"... ;)
Kom nettopp inn døren fra trening, og på vei hjem sa jeg til meg selv: «I kveld skal du være flink, du skal ikke sitte å se på tv – og heller ikke lese andres blogger til langt på natt..! Tvert i mot, du skal vaske klær, ta oppvasken, lese litt i økonomibøkene (har nemlig lånt meg bøker på biblioteket, i håp om å finne ut av mitt studievalg til høsten..) og legge deg tidlig!
Men hva oppdager jeg i det jeg setter på tv’en!? (var dumt å slå den på, jeg vet…men det er så ensomt å spise heeelt alene..)
Yes, ok..dårlig unnskyldning. Uansett..
NY sesong av Top Model! Hvor mange har det egentlig vært nå!?!
Tragisk..tragisk..TRAGISK!
Og verst av alt..jeg blir sikkert dønn avhengig… Nei, noen! Få meg opp av sofaen! NÅ!
Mistenker forøvrig at jeg er den eneste jenta i verden som aldri har drømt om å bli modell… eller å få hest, for den saks skyld..! Jeg mangler vesentlige jentegener,og får stadig litt panikk over om jeg kan være født med feil kjønn..
Med små forventninger – kan resultatet bli magisk! Og det ble det også..! Jeg har hatt tidenes 17.mai, med masse is, temperatur oppimot 25 grader, stekende sol, middag med venner..and the list just keeps going..! Nå er jeg supersliten, men mest i kjeven – har smilt i absolutt hele dag!

Posering på Gamle Bybroen - en 17.mai tradisjon for ca halve byen kunne det virke som.. Så da tok jeg del av den!


Trondheim Mustasjforening - Ækte mennj har hår på brøste, hår på tyggen, og ivhertfaill hår på leppa!" Jeg er dypt fascinert..!


Det må da være latterlig slitsomt/varmt å gå i svømmeføtter i nærmere to timer!?

Solsiden var overhodet ikke feil i dag..! Det perfekte lunsjsted!

Audun og jeg - kommer garantert i neste års bunadsbok! Freshe;)

Avsluttet sånn passe utslitt ved en brygge på Bakklandet..
I dagens samfunn har alle dårlig tid. 17.mai er inget unntak. Folk skal rekke svigermors bløtkake, toget til minstemann, leker i skolegården, middag med vennene – eller som meg, å spise flest mulig is!
Men én ting trodde jeg stod ved like – folketoget i Trondheim! I år hadde selv det hastverk!
Jeg stiller meg undrende til hvorfor… var hele gjengen tissatrengte…eller er det gjengen løpende etter med «Ny Grunnlov» som virker skremmende på alle de hundretalls menneskene foran dem!?
Jeg nevnte i går at det var så mye jeg savnet… Vel, i dag er overhodet ikke bedre.
Kan ærlig innrømme at jeg er svært så molefunken her jeg sitter og spiser frokostblanding og ser på NRK sin livesending fra Karl Johansgate, Oslo. 17.mai har alltid pleid å bestå av en heidundrende og kaotisk frokost, hvor mamma har vært så god og stelt i stand med både rundstykker, eggerøre og røkelaks..Da ser du kanskje for deg hele familien samlet rundt bordet, hvor alle er glade? Nei, egentlig ikke..
Vi snakker det samme virrvarret jeg tror er kjent for mange på 17.mai. Koking av vann til disse «krølldingsene» man skal ha i håret, gjennomsvett allerede etter dusjen, frokost kledd i bh og underskjørt, en pappa som nok en gang tar den årlige apellen om at 17.mai er da virkelig ikke så stort.. Jeg savner det!! Jeg savner å dra opp til bestemor og bestefar etter toget, sammen med en skokk av søskenbarn, onkler og tanter – for å spise den tradisjonelle «kokte grandiosaen» som hele gjengen tvinger seg til å si at de synes er kjempegod.. (bestemor syntes alltid det tok for lang tid steke pizza til så mange stressa mennesker på en gang, så den ble kjørt i micro’n.. ) SJARM! Jeg vil hjem!
I stedet sitter jeg her med frokostskålen min. Har nettopp kommet inn fra joggetur (er det forøvrig forbudt på trene på 17.mai!? Føler jeg fikk mer enn et par stygge blikk der jeg presterte å treffe på hele ikke ett-ikke to – men tre barnetog..!)
Men i dag blir en bra dag. Jeg er helt overbevist.
Av den enkle grunnen at jeg har ikke de helt store forventningene i år: Jeg skal se fresh ut i bunad – jeg skal tilbringe dagen med bestekompisen min – og jeg SKAL ha soft-ice!
GRATULERER MED DAGEN FOLKENS!;D
VI VANT! Vår Alexander, aka Eventyrprinsen/Caprinokidn’/Askeladden tok dermed med seg hele kongeriket og får sikkert velge seg en prinsesse – eller 24875 i løpet av de neste dagene også…!
Dette innebærer for meg at jeg går glipp av det jeg har gledet meg absolutt mest til hele kvelden – det faktum at Jostein Pedersen lovte å spise brillene sine dersom Rybak ikke vant..! Jeg er snurt. Rett og slett..!
Ellers vil jeg bare si.. «Synnøve Svabø (nrk kommentaroren) deux points!».. Makan til underholdning da gitt..!
Jeg kommer til å leve på hennes «GOOODE MAAAAJA – vi er jo på norsk tv» og andre uslålige kommentar-godbiter, i minst en uke..minst!
Jeg savner å være liten. Jeg savner å bo hjemme under Melodi Grand Prix..
Jeg savner at pappa bestandig hadde kjøpt alle avisene, for at vi kunne lese gjennom alle anmeldelsene fra kritikerne på forhånd.. Jeg savner å forsøke å smugkikke på pappas skjema over hva han stemmer på.. Pappa og jeg pleide nemlig å sitte med hver vår tabell, og gi de ulike landene poeng, og så var det om å gjøre å få rett.. Pappa vant alltid. Mamma synes vi var søte, men kanskje litt barnslige, siden diskusjonene over de ulike deltagerne kunne bli i overkant voldsomme..! Jeg husker jeg skjelte pappa helt ut det året Olsen Brothers vant, han ble storfan.. Og i dagene etter MGP gikk han og sang «Fly on the wings of love» kun for å irritere meg, mens jeg valgte å ikke prate til han av ren bitterhet over mitt tap.. haha…
Jeg savner «irritasjonen» over at alle i familien bestandig skulle bøye seg over bordet for å ta middag til tallerken, og derfor blokkerte for tv-skjermen.. Jeg savner å sovne i sofakroken med pus malende på magen, og våkne til vinnerlåten av at pappa jubler at han vant… igjen!
I år er ting annerledes. Jeg sitter alene i pysjamasen, under dyna på sofaen, spiser rester av påskemarsipan jeg tilfeldigvis fant i skapet..og er full av savn. Men det går nok greit – jeg har tross alt Jostein Pedersen live på VG. Sammen rynker vi på nesen over Hellas sin oversminkede mann og vrikkende hofter, og ler av de små øyeblikkene.. Jostein och jag. Dette blir en kjempekveld!
