«Peluquería»-angst

For meg kan det virke som alle jenter elsker å gå til frisøren..

Selv er jeg skeptisk.
Jeg utsetter bestandig klippingen til jeg virkelig må, av den enkle grunn av at jeg er ubesluttsom og redd. For det første får jeg aldri bestemt meg for hva jeg skal gjøre hos frisøren, for det andre er jeg redd beslutningen jeg skal ta bli helt feil… Og det er liksom ikke «bare bare» å trylle tilbake håret sånn det var – før du lot noen ta i det!

Det tok meg 5 år med grubling, før jeg samlet nok mot til å dra til frisøren og si at jeg ville farge håret brunt..! Men da nektet frisøren å gjøre det, og kom med fraser som «Du som har så fint hår…! Det kommer aldri til å bli det samme igjen..!» og «Alle drømmer jo om hår som ditt..!» Det ble aldri noe av fargingen. Jeg hater frisører som gjør meg usikker..

Mamma er en av de få som vet om min frisør-utsettelse og småligepanikk.. Så for å få det hele overstått valgte hun å overraske meg med at vi skal til frisøren sammen i dag..! Jeg ble selvfølgelig kjempeglad – men også veldig skeptisk.. Jeg mener, jeg som er redd frisører fra før.. og nå skal jeg plutselig bli klippet – på spansk!?! Hvordan i alle dager skal jeg forklare hva jeg vil og hvordan..!?

Setter forresten stor pris på alle forslag om hva jeg burde gjøre med disse saltvannskrøllene…

Lunsj på Lido-beach i går