- Du er hu som er på Elixia hele tida, erru’ikke!?

Yes. Det er meg! Wave and hello..

Det har i det siste begynt å bli nesten dagligdags at folk stopper meg opp, for å spørre meg om nettopp det. Om jeg er hun som “er på Elixia absolutt hele tiden..” Og ja. Det er meg. Jeg kunne stått på interiørlista, jeg vet.

MEN, siden når ble det vanlig å stoppe opp folk bare fordi du har sett de flexe litt? Er det noe jeg har gått glipp av?! For selv føler jeg enda ikke det er naturlig å stoppe rett opp ved noen som jeg har sett svette litt, som vi var gode venner, og prate  i vei.. Men det har begynt å slå meg, at det kanskje er jeg som ikke henger med i tiden. For det har skjedd før. Kunder har stoppet meg på jobben. Gutter har frontet meg med det samme når jeg er særdeles beruset på byen.. og vel, i dag skjedde det. Igjen!

På vei tilbake fra morgenøkten (30min intervall + 30min styrke for rumpe,lår,rygg og mage + 40min aerobic) slo det meg at tiltross for at jeg har lovt meg selv å være flink økonomisk fremover, så måtte det i det minste være lov å kikke innom H&M. Det er tross alt ikke hver dag Matthew Williamson slipper ny kolleksjon, og jeg tør innrømme at jeg hadde sett meg ut et par solbriller.. som jeg allerede hadde begynt å forestille meg sammen med alle mine søte sommerkjoler…

Men de var selvfølgelig utsolgt! Jeg var der en time etter åpning..men nei.. Jeg er ikke typen til å slå opp telt utenfor H&M, hadde det kanskje vært noe mer eksklusivt.. men allikevel, jeg løp ivrig videre til neste H&M butikk. Det er da det skjer!

I all min iver, med treningsbagen på skuldra, svette treningstights og min oversized hettegenser blir jeg brått stoppet av en Securitas vekter.

- Jasså ja… har du vært på trening du?! Går det bra?

Jeg rekker såvidt å tenke at han sikkert tenker at jeg har stjålet, siden jeg vandrer rundt halvveis påkledd,med bagen på skrå og ser relativt stressa ut, i angst over å gå glipp av solbrillene. Men nei.. Han vil bare prate! Faktisk vil han helst sjekke meg opp…

Videre snakker han med stor begeistring over hvor ofte han ser meg på trening, at jeg er så bra trent, at han skulle likt å trene med meg.. hvor ofte jeg trente, hvor jeg bodde, hva jeg studerte, hvor jeg jobbet osv.. Alt dette rakk han i løpet av ca 1min, mens jeg stod der ganske paff. Men det varte ikke lenge. I det han drar opp mobilen sin, og kikker på meg med store øyne - får jeg panikk..! Jeg later som jeg ikke ser hva han driver med, kikker intenst ned på klokka mi..og drar en “Oi oi oi! Nå har jeg dårlig tid, jeg må jo på jobb!” og løper raskt bak et hjørne og inn i en heis..

Nå skammer jeg meg.

“Jeg må på jobb!?! ” Jeg stod der svett i klamme treningsklær, og så vel overhodet ikke ut som jeg skulle på noe jobb!!

Jaja.. fra nå av spørs det om jeg ikke selv skal begynne å speide etter folk jeg har sett i shorts og joggesko.. Jeg mener, vi har jo et slags intenst forhold allerede.. Og en ting til. Jeg vedder på at hans opprettholdelse av min tid, førte til at de siste brillene gikk i den siste butikken også… ! Over og ut.