Blondinbella og Downs-Linnis

Startet fredag med en tur til Djurgärden, og store ambisjoner om å dra på Gröna Lund. Jeg brukte hele veien til å psyke meg selv opp, og forsøke å psyke Kjersti ned, ved å prate om hvor ekstremt tøff jeg er, og at jeg nærmest kunne deltatt i VM i berg-og-dalbaner. Jeg er aldri stor i kjeften.

På Gröna Lund har de tro på kølappsystem. Det har ikke Kjersti og jeg. Vår lapp sa 457, da vi kom stod telleren på 238. Teit. Så vi bestemte oss for å ta trikken inn til Stureplan, for å «fike» på et av byens fresheste steder.. Café Fresco i Greve Turegatan. Ettersom jeg tør innrømme at jeg er fast leser av Blondinbella og har sett ca tohundre bilder av henne og vennene på Fresco, burde jeg kanskje ikke ha reagert i nærmest ekstase da jeg fikk øye på henne heller. Men det gjorde jeg!

På en særdeles usjarmerende måte, bryter jeg ut i ren fjortiss-faktor «BLOOONDINBELLA! Får jeg ta et bilde med deg!?» Oh lord. Jeg skammer meg. Isabella kikket relativt rart bort på meg; «Ehm..vad sa du?!».. og jeg halter meg frem på min vesentlig mer sjarmerende svensk «Får jag ta en kort på dig!? Med mig».. haha..

Strike-a-pose-Bella og Downs-Linnis

Siden min entusiasme ganske raskt gikk over i rødme og flauhet, bestemte vi oss for å ikke spise på Fresco allikevel..

Min underbare bästa kompis

Hällsotallrik på Café Koffi. Vad gott! Det er forresten ikke bilringer - men genser