Hva har jeg begitt meg ut på!?
Som kanskje noen av dere har oppdaget, er jeg nominert til Årets Medlem av VG, i anledning vektklubben..
Da jeg først ble kontaktet av VG er det ikke til å legge skjul på at jeg gikk i taket av entusiasme.. Jeg hadde overhodet ikke sett en slik sjanse komme, og jeg ville helst stille på fotoshoot med en gang! Etter en stund begynte jeg å tenke litt mer etter, for ville jeg egentlig at hele Norge skulle se meg, før- og etter..? Etter mange gode og lange samtaler med venner og familie, kom jeg frem til at dette var noe jeg ønsket å være med på.. og at det var en sjanse jeg trolig ikke kom til å få igjen.. Og her en dag var plutselig løpet i gang, uten forvarsel. Jeg visste at bildene ville komme på trykk i vinter en gang, men ikke allerede nå.. Det vil si, jeg forstod noe var i ferd med å skje når mammas mobil begynte å pipe konstant med meldinger som; “Så flott jente dere har!”, og facebooken min begynte å strømme over med venneforespørsler og meldinger..
Jeg hadde aldri i min villeste fantasi sett for meg at det ville bli så stort..! Da jeg sa til venner at “Jeg vedder på at jeg får ekle meldinger fra eldre menn i Nord-Norge”, var jeg jo useriøs..!! Men nå viser det seg altså at det er sant.. Mobilen min piper stadig, og jeg angrer på at jeg ikke har skjult nummer.. Og begynner allerede på dag 3 å føle meg paranoid på butikken.. Vet alle “hvem jeg er”..!?!
Men jeg velger å se det positive i det..
Dette er MIN sjanse til å skinne, og virkelig vise hva jeg er god for, hva jeg har klart - og på mange måter en slags hevn til alle som skulle erte “feite-linnis” da jeg var mindre.. Men aller aller viktigst, er dette MIN sjanse i disse “anoreksiablogg-tider”, til å vise andre at det viktigste er å finne en livsstil som gjør deg glad..! Hva tallet på vekta sier, har overhodet ikke noe å si (derfor er jeg også den eneste av de nominerte som har valgt å ikke gå ut med eksakt før- og ettervekt).. så lenge du har en livsstil som gjør deg glad! Jeg har funnet min vei, min måte.. og håper jeg kan motivere andre til å finne sin!:)
Året som plutselig var forbi..
Januar
Det var nylig blitt slutt med min kjæreste/samboer gjennom to år. Julen ble mer eller mindre avlyst, livet dreide seg kun om den nye jobben på ZARA og kollegaene derfra.. Flybiletter og ferieplaner gikk rett vest, og jeg fikk to dager hjemme hos familien.. Heldigvis har jeg verdens beste venninne, Kjersti, som kom på overraskelses-nyttårsbesøk til meg.. Vi lagde noe som skulle forestille kalkun!;)
Ja, jeg gikk selvfølgelig sånn hele nyttårsaften..
Zara-søtiser..:)
Februar
Lange dager på barneavdelingen på ZARA. Kjærlighetssorg for andre gang, denne gangen selvforskyldt. Følelsesmessig kaos. Verdens beste kompis og jeg dro til Østersund på impuls.. Sov i bilen, tok morgenstellet i en svømmehall og spiste frokost i bilen.. Fantastisk!:) Herlige venner fikk dagene til å gå, og tanker til å forsvinne.. Jeg har igrunn aldri likt februar..
Mars
“Blir du med ut i kveld..?!” - var frasen du hørte oftest fra meg. Jeg festet - festet mer - festet altfor mye. Ble kjent med ekstremt mange..ehm..spesielle mennesker,og rundtlurt av en 17åring.. Begynte å utvikle abstinenser etter alkohol, og innså at det var i overkant drøyt! Trappet i stedet opp treningen noe enormt, og trente helst både før og etter jobb.. Skjer med å finne en mellomting!?
April
Mitt største forbilde - mamma - fylte 50 år. Jeg dro hjem og arrangerte overraskelsesbursdag med masse familie og venner, allerede før frokosttid..
Den årlige ex-russefesten gikk av stabelen, jeg ble ubrukelig sjarmerende og bøttefull - og lurte en fyr til å følge meg hjem, for så å forlate han på taxiholdeplassen 20meter fra leiligheten min.. Priceless!
Verdens søteste morgentrøtte mamma:)
Gi meg russetida om igjen, please..!?
Mai
En av årets beste måneder. Hjertevondt og likegyldighet ble endelig erstattet med sommerfugler i magen og smil om munnen. Tiltross for smålig krampeaktig overdreven trening de to foregående månedene, var det en positiv side ved det hele - kroppen og formen var i sitt ess!
Startet måneden med å reise til Kjersti i Stockholm, for å sjekke opp Dalahester og andre..vesener.. ;) Ellers inneholdt måneden en ukes virkelig velfortjent ferie til families hus i Spania, og feiring av nasjonaldagen i strålende sol og med min aller beste kompis:)
Juni
Sommeren kom til Trondheim, og hver fridag ble tilbrakt i parker eller på Munkholmen sammen med gode venner, eller med god musikk. Det gode humøret og sommerfuglene i magen fortsatte. Ble spurt om jeg ville delta i St. Olavsloppet sammen med Team Elixia, noe jeg selvfølgelig sa ja til..! Begynte å løpe mye, da jeg plutselig innså at det ikke holdt at jeg kunne løpe langt, men at jeg også måtte løpe fort..!
Siste fest sammen med ZARA-jentene..:)
Sommer på Munkholmen..
Juli
Sluttet på ZARA i midten av juli, og unnet meg ferie resten av sommeren.. Løp St.Olavsloppet før jeg dro sørover, og endte opp halveis i koma… no kidding! Poenget med å endre rute rett før start da!?
Dro til “vårt sted” sammen med Audun, Østersund, og nøt en deilig sommerdag langs vannet, og med ekstreme mengder harryhandling selvfølgelig..Slottsfjell Festivalen fant sted, og jeg storkoste meg med gode venner, herlig vær, bra musikk og god drikke.. Fikk besøk av min fantastiske venn og (svært personlige!?) trener Mathis, og vi koste oss med tidenes is i Kragerø, bading og selvfølgelig trening..!;)
Avsluttet måneden med å feire 22 års dagen min i Oslo, sammen med min bestevenninne (helt fra vi var tre, og jeg trodde hun var gutt.. ellers hadde jeg virkelig aldri tatt kontakt!;P).. Ikke fullt så fint vær, men for en tur!:)
August
Avsluttet sommerferien på Østlandet med gode venner på Eriks hytte i Kragerø. Tiltross for ekstreme mengder olje i vannet (les: Full City), og ganske kjedelig vær.. Ble det en veldig koselig tur, og en perfekt avslutning på en perfekt sommerferie..!
Startet for andre gang på NTNU Dragvoll - tiltross for at jeg 1år tidligere hadde lovt meg selv at jeg aldri skulle begynne der igjen..;) Denne gangen med mål om å bli Human Resource Manager. Ny skolestart - ny jobb (begynte å jobbe i Peak Performance..Lovin’ it!) - ny fadderuke.. Sov i gjennomsnitt tre timer per natt for å rekke å være på skolen, jobb og feste. Forferdelig gøy, og enda mer slitsomt.
Bestemte meg for å satse fullt og holdent på trening, og ikke drikke på ubestemt tid. Drakk alkohol for siste gang rundt 14. august, og har enda ikke rørt det.. Jeg vet ikke om jeg er stolt, eller bare syk i hodet?;)
September
Dro igjen til familiens hus i Spania, denne gangen ble jeg igjen noen dager alene. Herlig med en pustepause etter en hektisk oppstart, og mye surr i fagplaner..
Da jeg kom tilbake bestemte jeg meg, etter mange og gode samtaler med Mathis for å endre treningsfokuset mitt - og kanskje også klare å redde forbrenningen min (forferdelig lav etter flere år med et laaavt energinntak). Satt meg som mål å klare dette innen jul. Gikk fra å trene rundt 10t kondisjon og 1t styrke i uka, til å trene styrke rundt 8-10t og kondisjon kun 2-3. Trodde jeg kom til å ese ut - fikk raskt kjemperesultater…!
Fant meg et forbilde i vakre og særdeles selvdisiplinerte Kristine Weber. Dro på Nordic Championship i bodyfitness sammen med Mathis, noe som skulle åpne en helt annen verden for meg..!
Oktober
Fokuset fortsatte.. og progresjonen var enorm.. Ble kontaktet av VG helt ut av det blå, i anledning deltakelse i en stor kommende kampanje for trening og kosthold.. Hva er oddsen!? Jeg grep sjansen - og storkoser meg med tanken på alt som skal skje fremover!
November
Svineinfluensa for andre gang.. Ja, SERIØST! Legen lo da jeg oppsøkte henne, og var i full entusiasme.. “Ikke bare er du en av Norges første som fikk svineinfluensa, men så får du i tilegg den muterte varianten!” Ja, kjempemorsomt..really..ehm.. Rakk vel forresten aldri nevne her på bloggen at hun tilslutt fant ut i høst, etter mye sykdom i fjor vinter og våres (+ utallige legebesøk), at jeg hadde hatt kyssesyken i over et halvt år..uten å vite om det.. Hah.. Og jeg som spurte om å bli testet for det gang på gang, men neida.. Vi konkluderte begge med at jeg hadde enormt flaks, ettersom mitt aktvitietsnivå tilsier at milten min burde ha eksplodert.. Kom heller ut av det med forhøyede leververdier…Hell i uhell! Oh yes..
November avsluttet med hjernerystelse.. noe som førte til at eksamensperioden ble preget av vesentlig mer søvn, og mindre hukommelse enn jeg hadde håpet på..
MEN..jeg velger å oppsummere måneden som positiv tross alt, for i slutten av måneden.. startet det plutselig å dukke opp post-it lapper og origamifigurer almost out of the blue..;)
Desember
Eksamenslesing til det fulle og håpløse.. Tilbrakte mesteparten av tiden på biblioteket sammen med min beste Audun, som ga meg klistremerkekalender for hver dag jeg hadde vært flink til å lese.. Skal ikke mer til for å motivere småbarna!;) Fullførte eksamnene, tiltross for hjernerystelsen og derav vesentlig mindre lesetid (fikk egentlig tillatelse til å droppe alle..men det ville betydd syv eksamener neste semester.. SYV!!)..
Avsluttet måneden med å dra hjem til familien, treffe hjärtat Kjersti igjen, feire nyttår på luksushytte sammen med familie og herlige mennesker.. og ha den mest herlige og fantastiske juleferien noensinne.. Jeg gleder meg virkelig til dette nye året, som allerede har kommet..! Og siden når kom man ikke langt med en positiv innstilling!?
Nytt år - nye muligheter!
Greit.. det er bare bullshit..!
Sannheten er at jeg for første gang noensinne har nyttårsforsetter over hodet, så hvorfor ikke slå til med den lengste lista når en først er i gang!? Det beste er at nå er den jo publisert på nettet.. så da er det kanskje ikke like lett å slippe unna?:)
Diverse mål
- Begynne å blogge igjen - men kun når jeg føler for det..
- Prioritere å gjøre mer av det jeg har lyst til – fremfor det alle vil jeg skal gjøre
- Sette over 1000,- på sparekonto den 15. hver måned
- Ha minst en kveld i uka hvor jeg kun gjør det jeg har lyst til
- Bli flinkere til å tenke positivt, og sette farger på gode opplevelser
Sosiale mål
- Bli flinkere til å lytte – ikke bare prate
- Ringe pappa oftere - ikke bare mamma
- Bli en bedre og koseligere kollega
- Dra hjem minst tre ganger utenom ferier
- Ta mer intiativ til sosiale sammenkomster
- Vise mer omsorg ovenfor vennene mine (treff, sms, ringe)
- Dra til Stockholm for å besøke Kjersti minst to ganger (første tur innen mai)
- Bestille sydentur med Kjersti i sommer/høst
- Finne en billig restplass til syden – og bare dra på impuls!
- Legge kjæreste-/forholdspanikken på hylla…
Skolerelaterte mål
- Få minst én B i fag per semester
- Lese mer strukturert – minst to hele dager skal tilbringes på lesesal/bibliotek
- Ligge en uke forut i lesingen, hele året.
- Delta på kollokvier, ikke bare skrive meg på deltakerlista
Treningsmål
- Bli kvitt eksamens/jule-fettet innen februar er over
- Bygge minst 1,5kg i muskulatur
- Nå en fettprosent på maks 15% innen juni
- Bli flink til kun å ha høydag på lørdager
- Bli flinkere til å bruke treningstid effektivt – ergo oftere Gløs-trening
- Melde meg på instruktørkurs
- Få tilbud om instruktørjobb
- Prioritere søvn i større grad, helst 8 timer per natt
Sånn, det var mine..
Har du noen nyttårsforsetter?
I guess I’m back.. ?
Det har vært et langt opphold.. Da jeg skrev mitt siste innlegg, hadde jeg vel som de aller fleste andre bloggere møtt på denne “jeg føler jeg skriver fordi jeg må, og ikke fordi jeg lenger vil..”. Det ble helt feil. Derfor har jeg nå et fokus på at jeg fremover skal begynne å blogge kun når jeg føler jeg har noe å skrive om, og når jeg har lyst.. Ikke fordi jeg føler det forventes!
Mye har skjedd siden jeg sist skrev her inne..
Dører har åpnet seg, andre har lukket seg. Drømmer har blitt oppfylt, og mange mål har blitt oppnådd. Jeg har møtt noen fantastiske nye mennesker, men jeg har også måttet ta avskjed med noen.. Nye interesser har blomstret opp, og jeg elsker hver del av det. Jeg har svevet på rosa skyer av forelskelse, men likeledes hatt stunder hvor jeg har forbannet det faktum at det mannlige kjønn i det hele tatt eksisterer..
Det har vært en tøff høst, men det finnes noe positivt i alt - jeg har lært enormt mye, ikke minst om meg selv.. Nå er jeg klar for et nytt år, med nye muligheter..som forhåpentligvis blir knallbra!:)
Det er meg og Leonardo liksom..!
Endelig på toget! Veltet bokstavelig talt ut av leiligheten og ned trappen, hvor jeg i fallet avlyste alle mine ambisjoner om å ta buss til stasjonen.. Taxi, en venn i nøden!!
Gjett forresten hvem som har havnet ved siden av tidenes garantert mest oppgitte utlending på toget?! Vi snakker sukking og stønning i ett kjør, babling med seg selv (eller er det til meg?!) som jeg ikke forstår..og ikke minst, så spiller han mobilspill på to mobiler samtidig.. Høylytt!! Alt dette i dunsten av tobakk..! Leonardo hadde det bedre på 3. klasse på Titanic enn jeg har det nå, tør jeg banne på!!
Loooooser!!!!
Jeg har aldri påstått at jeg er spesielt god til å pakke, her jeg ligger i en haug av klær og blogger fra telefon… Tar toget hjem til Porsgrunn i kveld, av den enkle grunn at jeg har for mye bagasje til å ta fly.. Vi snakker en koffert på 80l, en bag på 70l, en sekk på 30l og en bag på 35l.. Det blir 215 liter det..!
Er det nå jeg skal unngå å si at jeg bare skal være hjemme i 2,5 uke? Og jada mamma, vi har vaskemaskin.. Jeg vet! Men til mitt forsvar:
1. Jeg skal på festival hvor det har meldt badevær, i tilegg til pøsregn
2. Jeg skal rett fra festival til et besøk hvor jeg må forsøke å imponere litt..
3. Jeg har gått i sort zaradress i 8 måneder, og alt som ser annerledes ut bare roper på meg..!
4. Det er tross alt bra trening å frakte alt dette..
Jaaada.. Såååh.. Sees vi på Slottsfjell?
Jeg har vunnet medalje!
Og best av alt…
DEN ER IKKE AV SJOKOLADE EN GANG!;D
St. Olavsloppet gikk kanskje ikke heeeelt som forventet.. Noen idioter hadde nemlig bestemt seg for at det var best å legge om etapperuten min sånn i siste liten, så jeg hadde faktisk aldri løpt det strekket før… Og da ble det brått litt vanskeligere å vite hvor hardt jeg kunne presse meg også, og hvor jeg kunne gi bånn gass..
Derfor ga jeg alt. Hele tiden.
Og det ble kanskje i overkant mye av det gode, spesielt et strekk, hvor en syltynn fyrstikk av en mann lå og peste meg i nakken, og jeg tenkte “Ok, hvis jeg ikke dør nå.. da er jeg faen meg udødelig!“… Men jeg kom i mål! Og lå i klassisk maraton-stil i koma en stund på plenen etterpå…
Men den rette motivasjonen kommer man nemlig alltid i mål;)
Konsentrert!? Nei, bare sliiiten..
Og konklusjonen… Jeg er udødelig, og ikke minst lykkelig!
The End. Finito. Finale. Slutt.
Jeg er helt sikker på at vi alle husker den “ekle” jenta eller gutten, som gjennom oppveksten din irriterte deg grønn, fordi han/hun gikk i de samme klærne hver dag.. Den lille uskyldige ungen man baksnakket, om hvorvidt han/hun luktet vondt, og “herregud… har han ingen andre gensere!?!” “Stakkars da, familien hennes er sikkert superfattige..” osv.. Barnet du hadde mest lyst til skrike “TA PÅ DEG NOE ANNET DA!” til.. Noen gjorde det, mobberne. Selv gjorde jeg det aldri, jeg var faktisk eksepsjonelt snill som liten.. og inntok heller jentenes sympatikor, over hvor forfeerdelig synd det var på dette en-gensrede-vesenet..!
Men nå trekker jeg tilbake alt…
Nå vet jeg hvordan det er…!
Jeg har nemlig gått i denne sorte dressen, gjerne også med dressjakke over.. i nå åtte måneder. Hver bidige arbeidsdag. Og jeg tipper folkene jeg rutinemessig har tatt bussen med om morgen, har tenkt.. “ææsj…hun bytter virkelig aldri bukse”.
Men nå er det over…! I dag er min siste dag på Zara kommet.. Jeg trodde jeg skulle føle meg gladere, men nei. Det eneste jeg merker jeg er svæært entustiastisk over, er at jeg nå kan begynne å ha på meg vanlige klær igjen..! Gleder meg til å kikke gjennom klesskapet å se hva jeg har, for det siste knappe-året føles det som jeg bare har vasket undertøy..
En ting er helt sikkert.. Uansett hvor “fint” det enn måtte være;
jeg skal jeg aldri gå i dress igjen..!
Dagen feires forresten med medbrakt sjokoladekake og kort..! Herregud, så søt jeg er av og til..
So..please don’t burst my bubble!
Jeg vet jeg er dårlig til å blogge om dagen..
Men vet dere..? I don’t care.. hodet mitt er et annet sted;)
Jeg er klarere enn både høna og egget!
- Min veldig grønne team-shirt, i størrelse XL.. Viktig å ha noe å vokse i;p
I det jeg skriver dette, er det faktisk akkurat 2455 minutter til jeg skal løpe min etappe i St.Olavsloppet (om laget mitt klarer sine satte mål, that is…)
Jeg gleder meg helt vanvittig, og stiller i toppform og med superhumør!
Gjorde unna siste treningsøkt til morgen i dag, riktignok en hard en.. Startet med å løpe etappen min, trente deretter 40 minutter styrke for ben og rygg, 40 minutter aerobic..før jeg løp hele veien hjem igjen. Man kommer langt med nok motivasjon, og er det noe som er sikkert.. så er det at det har jeg mer enn nok av fortiden. Kanskje i overkant mye..!
I morgen har jeg fått streng beskjed om å holde meg i ro, for å restituere meg, og ikke minst spise carbs til den store gullmedaljen.. Sååå kjedelig..!